Bergmannsteateret

Fortellingen i dette stykket starter i februar 1940 i samband med Altmark-affæren. Hovedpersonene er familien Kristoffersen og deres nærmeste bekjentskapskrets. Når krigen kommer i 1940 dras familien inn i kompliserte og farlige situasjoner når Gestapo begynner å etterforske familien.

Premieredatoen er 30.06.23.

Kapittel 1

1910 - 1919

I Den gylne regel som omhandler årene fra 1910 til 1919 stifter vi bekjentskap med familien Kristoffersen og deres liv i brakkan i Bjørnli.

Ungene er små og det er et slit å få endene til å møtes. Arbeidet i gruva kan være både lunefull og farlig.

Kapittel 2

1920 - 1929

I neste stykke som heter Carpe diem som omhandeler årene fra 1920 til 1929 følger vi igjen familien. Da blir vi vitne til  at arbeiderbevegelsen blir mer aktiv. 

Arbeiderne og ingeniørene står sterkt mot hverandre og Eilert er veldig engasjert. I tillegg viser det seg at sønnen Alfred er veldig belest og skoleflink.

Eivor har i skjul tatt opp lån fra verket med lav rente for at Alfred skal ha muligheten til å gå på skole i Trondheim, og for å betale dette tar hun på seg ekstra vasking. Eilert får vite dette tilfeldig ved en lønnsutbetaling og det oppstår en heftig krangel mellom Eilert og Eivor.

Han mener at sønnen bør være bevisst på hvor han hører til og det oppstår konflikter mellom far og sønn når Alfred blir ansatt som ingeniør i gruva etter endt utdanning. På grunn av dette takker han ja til en jobb i Tyskland. 

Kapittel 3

1930 - 1939

I Ut av bergets djupe rom som omhandler årene fra 1930 til 1939 er familien i sentrum. Anna har giftet seg og fått barn, og Alfred er kommet tilbake fra Tyskland. 

Damene er opptatt med kvinneforening og det bygges nytt folkets hus på Løkken. Eilert er fremdeles politisk aktiv.

Landet går ikke så godt og det begynner å bli uro nedover Europa. Alfred og Eivor har en hemmelighet som ingen kan få grei på, og når det kringkastes på radioen at det er erklært krig mot Tyskland blir Eivor skremt. For hva om de finner ut av hemmeligheten deres?

Anna

Anna og hennes familie bor i Trondheim, og Alfred har flyttet tilbake til Løkken etter flere år i utenlandstjeneste.

Alfred

Alfred har arbeidet som ingeniør på den tyske fabrikken Degesch, datterselskapet til IG Farben. Han har derfor topphemmelige opplysninger om virksomheten og hva det tredje riket kan bruke produktene til.

Måneder igjen å leve

Han drar derfor plutselig fra Tyskland og hjem. I Trondheim får han i 1937 en lege til å skrive en falsk legeerklæring som sier at han er dødssyk og har bare noen måneder igjen å leve. Denne erklæringen sender han til Degesch.

Farlige situasjoner

Når krigen kommer i 1940 dras familien inn i kompliserte og farlige situasjoner når Gestapo begynner å etterforske familien og finner ut at Alfred er i live.

Økt aktivitet. Og man forsøker å finne lojale personer

Den 12. mai inntar Wehrmacht Løkken for å ta kontroll over den verdifulle kisgruven. Aktiviteten hos både Abwehr og den britiske etterretningstjenesten SOE øker i Orkdalen og man forsøker å inne lojale personer blant lokalbefolkningen.

Sabotasjeoperasjoner

Milorg og hjemmefronten begynner å organiseres og motstanden mot okkupajonsmakten blir sterkere samtidig som nordmenn utdannes i England for å utføre sabotasjeoperasjoner mot tyske militære mål og mot viktige industrielle og kommunikasjonsstasjoner.

Familien Kristoffersen

Stykker går fram til 1942, men historien kommer til å fortsette fram til høsten 1945 i det neste stykket som kommer ved neste oppsetning.

Skuespillerne

Kapittel 3 - familien Kristoffersen

Lorem Ipsum

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.

Lorem Ipsum

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.

Lorem Ipsum

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.

Lorem Ipsum

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.